Dialog som politisk verktøy

I politikken løses mange av verdens problemer fortløpende. Politikerne har mange gode virkemidler i verktøykassen, når de tar fatt på de utfordringene de setter seg for å håndtere. Et av disse virkemidlene, et som til stadighet trumfer alle andre virkemidler, er dialog. Dialog er et fantastisk verktøy. Det går ut på at to eller flere parter setter seg ned og snakker sammen, og prøver å avtale løsninger som kommer alle partene til gode. Gjennom en god dialog kan man finne fram til løsninger som er så gode at ingen kunne ha tenkt på dem før dialogen startet. Ofte får alle partene som har vært med i dialogen gjennomslag for et eller flere av sine krav. Dermed blir alle lykkelige. Å ha et verktøy som kan gjøre alle lykkelige er uten tvil et mektig og veldig fornuftig redskap å bruke.

Når man har en verktøykasse med et så utrolig mektig verktøy som dialog, da sier det seg selv at politikerne har lyst til å bruke det. Det har jo bare positive ringvirkninger og gjør at alle blir glade. Det er ikke mange verktøy som kan tilby like mange stemmer i belønning som dette. Med så mange positive egenskaper er det naturlig at dette kan være et svært vanedannende verktøy. For en politiker som har har brukt det med hell kan det virke uvirkelig, nesten guddommelig. Da er det lett å se seg blind, og tro at dette fantastiske redskapet kan løse alle problemer. Men, dialog er et verktøy med visse begrensninger. På tross av at dialog ofte, helt uten tvil, kan være det beste verktøyet å bruke, finnes det situasjoner hvor det har veldig begrenset effekt. Dette virker det som at enkelte politikere ikke har fått med seg.

For å avgjøre om en skal bruke dialog som verktøy må vi først se på hva verktøyet faktisk er.

Hva er dialog
Definisjon på dialog hentet fra Bokmålsordboka.

Ordet kommer altså fra gresk, og betyr samtale. Samtalen må være mellom to eller flere parter, og avgrenses dermed mot monolog, som er enveis tale. Det kan også være en samtale som som strekker seg ut over tid, så lenge det er løpende kontakt og meningsutveksling mellom partene. Det er derfor en forutsetning at det er minst to forskjellige parter som kan ta del i dialogen. Som regel, der det er politikere, er det også to forskjellige meninger. Så dette er ikke et vanskelig vilkår å få oppfylt. Avgrensingen mot monolog kan være vanskeligere å få oppfylt. Når en politiker slipper til, og får snakke, kan det ofte bli veldig mye enveis kommunikasjon, og lite dialog. Men de fleste politikere klarer å begrense seg til dialog hvis de tar seg sammen. Dette er altså et problem som det er mulig å håndtere.

Så lenge politikeren klarer å binde seg selv til en dialog, er det bare ett problem som gjenstår. Det er å få den andre parten i dialog. Og det er ofte her dialog kommer til kort som verktøy. Dersom den ene parten av en eller annen grunn ikke tar del i dialogen, så er dialog helt meningsløst. I de tilfellene en part ikke kan eller ønsker å gå i dialog virker det rett og slett ikke. Og dette kan det ofte virke som om mange politikere ikke forstår. De står ofte og krever dialog med en part som åpenbart ikke er interessert i å kommunisere. Da kan det tilogmed virke mot sin hensikt. Du får ikke så mye velvilje hvis du holder fast en person og tvinger han eller henne til å høre på deg. Det blir ikke så mye dialog av det heller. Kanskje du heller får en smekk på kinnet, eller i alvorlige situasjoner en dolk i ryggen.

Det finnes også andre situasjoner hvor dialog er lite hensiktsmessig. For eksempel i situasjoner hvor en av partene gjerne går i dialog, men ikke har intensjoner om å komme frem til en løsning. Kanskje parten er bedre tjent med at løsningen kommer på et senere tidspunkt og ønsker å trenere tiden. En dialog hvor en av partene ikke ønsker å komme fram til en løsning har som regel veldig begrenset effekt. Det blir mest prek, og lite løsninger. Og dette kan også være til forveksling lik en annen situasjon som kan oppstå. Hvis alle partene er interessert i å finne en løsning, men det er for stor avstand mellom dem til at de klarer å finne løsninger som alle partene kan være fornøyd med. Da har heller ikke dialog noen særlig stor effekt.

Jeg anbefaler alle politikere som ønsker å bruke dialog som virkemiddel å sjekke om situasjonen de står ovenfor oppfyller de nødvendige forutsetningene for å ha en god dialog før de tar den i bruk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *