Hva er en kjerrat?

Jeg får støtt og stadig spørsmål om hva en kjerrat er. Det hjelper ikke hvor mange ganger jeg svarer på spørsmålet. For hver gang jeg svarer ser det ut til at jeg får spørsmålet dobbelt tilbake. Derfor har jeg tenkt å svare en gang for alle, slik at jeg slipper å få flere e-poster og sms-meldinger fra folk som lurer på hva en kjerrat er.

Definisjonen på en kjerrat er et mekanisk drevet spill med et kjettinghjul som det er lagt en endeløs kjetting over som trekker en gjenstand langs en horisontal eller skråttliggende bane (Store norske leksikon). Men jeg vet at det ikke er et svar som tilfredsstiller den store kunnskapssultne mengden. Derfor har jeg lagt ut på en liten reise i lokalmiljøet for å vise nøyaktig hva som menes.

Kjerratmuseet i Åsa
Reisen starter ved Kjerratmuseet i Åsa.

Før jeg forteller om reisen vil jeg si at det finnes folk som har mer kunnskap om temaet enn meg. Og disse fantastiske menneskene elsker også å dele sin ekspertise på området. Kjerratmusset i Åsa holder åpent hver søndag i juni, juli og august, fra klokka elleve til klokka fire. Jeg anbefaler alle som ønsker mer kunnskap om Kjerrataen, eller som bare ønsker seg en flott opplevelse å besøke dem.

Bakgrunnen for at Kjerrataen i Åsa ble bygd var at Peder Anker ønsket å spare skatt. Det tømmeret som på starten av 1800-tallet kom ned fra Valdres og Land gikk gjennom Tyrifjorden og videre ned til Drammen. For å komme gjennom Drammen var det skatt. Ved å bygge Kjerrataen i Åsa kunne Peder Anker få tømmeret fraktet opp fra Steinsfjorden til Damtjern, og videre ned gjennom Sørkedalen.

Det femte hjulhuset
Hjulhus nummer 5

Anlegget som ble bygget i Åsa besto av tolv kjerrataer. De elleve første bragte tømmeret opp fra Steinsfjorden til Damtjern. Den siste skulle ha fraktet tømmeret videre opp fra Damtjern til Storflåtan. Kjerrataen var i drift fra 1809 til 1850. Det meste av anlegget er dessverre borte i dag, men det er likevel mye interessant å se dersom en tar turen oppover Stubbdal der anlegget lå. Hjulhus nummer 5 er bygget opp igjen i opprinnelig størrelse og på mest mulig opprinnelig måte. Det viser hvordan tømmeret ble trukket opp lia med endeløse kjettinger som ble drevet av store vannhjul.

Det var store vannhjul
Vannhjluene hadde en diameter på åtte meter
Mellom vannhjulene ble tømmerstokkene manuelt overflyttet til nye baner.
Utsikt fra Stubbedal
Det var litt vanskelig å ta bilde av utsikten med sola midt imot.

Turen opp Stubbedalen er lang og bratt. Det er en fem kilometer lang oppoverbakke. Er du som meg hopper du nok av sykkelen og triller den deler av turen. Da får du også litt bedre tid til å nyte den fantastiske utsikten som er der oppe. Det er en høydeforskjell på 389 meter opp fra Steinsfjorden opp til Damtjern. Det skal litt krefter til for å frakte tømmer så høyt opp.

Kjerrathlon i Åsa
Kjerrathlon opp Stubbedal.

Men det finnes folk som elsker å slite seg ut også. En lang periode ble det arrangert årlig Kjerrathlon. Det startet med 500 meter svømming nede i Steinsfjorden. Så ble det en fem kilometer sykkeltur opp bakken til Damtjern. Til slutt var det en fem kilometer lang løpetur rundt Damtjern.  Det ble sist arrangert i 2015, men det står fremdeles skilt hver kilometer.

Det er fristende med en dukkert
I Damtjern kan man bade.

Vel oppe ved Damtjern går det an å ta seg et bad. Etter en så lang og bratt sykkeltur er det veldig fristende å hoppe rett ut i vannet og bli værende. Spesielt på en så fin og varm dag som dette. Men man må være forsiktig. Det er et regulert vann, og vannstanden kan fort endre seg.

En tømmersklie
Her ble tømmeret hentet ut av Damtjern på vei til Storflåtan.

Dette er første gangen jeg har vært på Damtjern, så jeg vet ikke hvordan vannstanden vanligvis bruker å være på denne tiden av året. Men det jeg vet helt sikkert er at vannstanden var mye lavere enn den hadde brukt å være da Kjerrataen var i drift. I Østre enden av Damtjern lå det fortsatt en tømmersklie som de brukte til å hale tømmeret ut av vannet.

Norges elste jernbane
Restene av hestejernbanen.

Den tolvte og siste etappen av Kjerrataen gikk opp fra Damtjern til Storflåtan. På bredden av Storflåtan ble hjulhus nummer tolv bygd. Det ble ofte bare kalt for tolvern. På grunn av at det var for lite vannføring fikk ikke hjulhuset nok kraft til å dra tømmeret den siste biten. Det ble derfor bygd en hestejernbane som erstatning. Denne hestejernbanen regnes for å være Norges første jernbane. Det finnes fremdeles rester av den. Og man kan følge stien gjennom skogen der den lå.

Det tolvte hjulhuset
Fundamentet til tolvern

Opp på bredden av Storflåtan ligger fremdeles fundamentet til tolvern. Det er den best bevarte biten av Kjerrataen i dag. Det er helt utrolig hvor mye manuelt arbeid som har vært i sving for å bygge dette store anlegget. Det var i drift 10-12 uker i året da det var nok kraft i elva til å dra tømmeret. Når det var i drift gikk det 24 timer i døgnet, sju dager i uka, og hadde en kapasitet på 240 stokker i døgnet. I løpet av hele driftsperioden hadde anlegget fraktet opp 720 000 tømmerstokker, med en hastighet på en tredjedels meter i sekundet.

Som vanlig har jeg tatt flere bilder enn det jeg har brukt, og her er en liten kavalkade av de beste.

Én kommentar til «Hva er en kjerrat?»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *