Syke og unormale mennesker?

I dag fikk jeg dette innlegget publisert i Ringerikes Blad.

John Glenn Robertsen skriver i Ringerikes Blad 25 mars om hva som skjer når det syke og unormale blir akseptert som gjengs og naturlig. Det dreier seg om å bruke det kjønnsnøytrale pronomenet «hen».

Jeg synes ikke det er greit å omtale dem som ikke føler hjemme i kjønnsrollene sine som syke og unormale. Det er mange som ikke føler seg hjemme i de tradisjonelle kjønnsrollene. Det betyr ikke at de er syke og trenger behandling. Vi trenger et inkluderende og raust system som tar vare på de individene vi er.

Forslaget som ble fremmet av Venstre i 2016 går ikke ut på at vi skal ha et kjønnsnøytralt samfunn hvor alle skal omtales som «hen». Det går ut på at Norge skal innføre et tredje kjønn i offentlige dokumenter. Og at kjønn i offentlige dokumenter skal være basert på personlig kjønnsidentitet, ikke biologi.

Jeg kan ikke huske at sunt bondevett har dreid seg om å støte ut dem som er annerledes. Det har gått på å bygge opp de menneskene en har, slik at de i størst mulig grad kan fungere og gjøre nytte for seg i samfunnet. Jeg antar at Senterpartiet har andre grunner til å stemme mot forslaget enn sunt bondevett.

Dialog som politisk verktøy

I politikken løses mange av verdens problemer fortløpende. Politikerne har mange gode virkemidler i verktøykassen, når de tar fatt på de utfordringene de setter seg for å håndtere. Et av disse virkemidlene, et som til stadighet trumfer alle andre virkemidler, er dialog. Dialog er et fantastisk verktøy. Det går ut på at to eller flere parter setter seg ned og snakker sammen, og prøver å avtale løsninger som kommer alle partene til gode. Gjennom en god dialog kan man finne fram til løsninger som er så gode at ingen kunne ha tenkt på dem før dialogen startet. Ofte får alle partene som har vært med i dialogen gjennomslag for et eller flere av sine krav. Dermed blir alle lykkelige. Å ha et verktøy som kan gjøre alle lykkelige er uten tvil et mektig og veldig fornuftig redskap å bruke.

Fortsett å lese «Dialog som politisk verktøy»

Rett til liv eller rett til å bestemme over egen kropp

Spørsmålet dukker opp i debatten som går mellom dem som er for selvbestemt abort (pro-choise) og dem som mener vi ikke har rett til å ta et liv (pro-life). Dette er et enormt etisk dilemma.  På den ene siden står en kvinnes rett til å bestemme over sin egen kropp. På den andre siden er det spørsmål om vi skal kunne ta livet av et ufødt foster.

Fortsett å lese «Rett til liv eller rett til å bestemme over egen kropp»

Kampen mot firkantnettet

Det er ikke rettferdig at det er de store selskapene som skal tjene alle pengene på vår daglige fritid. Hver gang vi sender en tweet på Twitter eller liker en post på Facebook, bidrar vi til å opprettholde et system som er designet for å tjene penger på våre bidrag. Det skal mer enn ett klikk til for å tjene en formue, men millioner av klikk er livsgnisten til et system som har en omsetning på millioner gjennom reklameinntekter og andre metoder. Fortsett å lese «Kampen mot firkantnettet»